Millimtr blogg

BEGYNN DER DU ER

 

NRK-dokumentaren Gutter på Randen treffer nådeløst med den rå effekten 2 uker kan ha for et ungt menneske. Vi møter gutter i 10.klasse med årelang erfaring med å ikke mestre skole, med sluknet motivasjon og innprentet selvinstruksjon om at det ikke nytter, at de ikke kan. Og så ser vi hvordan de, etter bare 2 uker på Guttas Campus, får lyset tent og oppdager at de er i stand til store fremskritt. Helt vilt! Det vekker både glede og frustrasjon. Glede over hva som faktisk er mulig når en bare får bedre forutsetninger for å lære. Frustrasjon over hvor langt vi er fra å gi disse unge guttene de forutsetningene de trenger i den vanlige skolen.

 

Det er mye til ettertanke i det denne dokumentaren formidler, både på samfunnsnivå, med skolefokus og med fokus på individet. Her og nå er det ledelsesperspektivet jeg vil trekke frem: Hvordan lede seg selv og lede andre. Det har relevans både i terapirommet og på arbeidsplassen.  

 

Du må begynne der du er. "Hvis det skal lykkes mig at føre et menneske mod et bestemt mål, må jeg først finde derhen, hvor han befinder sig og begynde lige der" (Søren Kierkegaard). Elevene på Guttas Campus begynner skoledagen med en innsjekk på eget energinivå, og på samme måte sjekker de ut på slutten av dagen. Og de bygger trinn på trinn i mattestigen, heller enn å bare måtte stirre på uforståelige mattestykker ut fra hva som er pensum den skoledagen. De får et aktivt forhold til hvor de er, og hva de kan gjøre med det. 

 

I terapirommet møter jeg ofte fortvilelsen mennesker står i når de har lidd i lang tid. Det kan være lidelse på grunn av angst eller depresjon, tvangstanker eller dårlig selvfølelse. Har du gått lenge nok med "styggen på ryggen", så begynner ryggen å krummes av det. Det begynner å prege tankesettet, og selve forståelsen av en selv. Her er noen typisk måter det preger tankesettet på: 

• Tankespinn i form av grubling og bekymring. Alle kan ha selvkritiske tanker, angre på noe de har sagt eller gjort, eller bekymre seg for ting. Noen har likevel vanskeligere for å slippe taket i slike tanker når de dukker opp, og opplever at den ene negative tanken hekter seg på den andre, som et langt tanketog eller en vond spiral. De kjennes så sanne, og de vonde følelsene som følger med gjør at det også fanger fokuset og kjennes viktig. Det som egentlig er "støy", fungerer som en falsk alarm som vekker uro og fortvilelse. Disse gruble- og bekymringstankene tar mye tid og plass, og kjennes ikke mulig å kontrollere. 
• Negativt filter. En husker bedre det som gikk dårlig og legger ikke i samme grad merke til det som går godt. Kritikk kjennes sannere enn ros. Jeg legger merke til det andre gjør bedre enn meg og det jeg ikke klarer, ikke hva jeg gjør bedre enn andre og hva de ikke klarer. 
• Pessimisme. Tenker at det aldri vil bli bedre, jeg vil alltid måtte ha det sånn, jeg klarer ikke å forandre det. 

 

På Guttas Campus tar lærerne tak i slike negative selvvurderinger og forventninger. Men de sier ikke "tenk positivt"! De vet at de må begynne der eleven er, og forstå hvordan det er å være der og nettopp ikke kunne få tak i positive tanker om seg selv eller fremtiden. Når noen er fanget i sine egne vonde erfaringer og negative tanker, trenger de å oppdage at de er fanget først. Ta på alvor hva det gjør med dem, og anerkjenne hvorfor det da er vanskelig å bare skulle fikse ting på en annen måte, eller tenke positivt. 

 

Jeg når ikke lenger ved å tenke at jeg skulle ha vært 2 kilometer lenger fremme allerede. Jeg blir ikke mindre deprimert av å si til meg selv at jeg er svak og må ta meg sammen. Jeg får ikke mindre angst av å tenke at jeg er en pingle og ikke tåler noe, og bare burde være glad og takknemlig. 

 

Min erfaring fra terapirommet er at det er viktig å både oppdage hvordan en er fanget, og gjenoppdage at det finnes nyanser, ved å legge merke til alle unntakene der grublingen og bekymringen ikke er til stede. Forstå hva som har bidratt til at bekymring og grubling fikk feste seg. Se om igjen på seg selv. Respektere seg selv. (Respekt kommer av latin Re-spectare, som betyr å se om igjen). Først da kan en begynne å ta et steg til siden for de negative tankene, og legge merke til nye erfaringer som gir håp. Akkurat som gutta på Guttas Campus. 

 

 

 

HVORDAN GÅ VIDERE NÅR VI MISTER FOTFESTET? 

 

Ingen av oss er forskånet fra kriser i livet, og for hver og en av oss blir det en personlig utfordring å finne en vei videre. Jeg har opplevd å miste mennesker jeg er glad i, fordi de mistet tråden, ikke klarte å sette en fot foran den andre lenger. Det er fortvilende for oss som står rundt dem og ser at det finnes andre veier å gå, og så mye kjærlighet og støtte å hente! 

 

Jeg deler en artikkel lenger nede her, som jeg synes gir eksempler på hvordan det er mulig å ta opp tråden og finne en vei videre. Men først vil jeg dele en personlig erfaring.

 

I mars 2020 døde min nevø Eirik i en ulykke. 12 år gammel energibunt med verdens beste klemmer å dele ut. Fullstendig meningsløst! 

 

For meg ble strikkeoppskrifter en overkommelig utfordring, noe jeg hadde akkurat nok fokus til å håndtere. Jeg fant en ro med strikkingen, det lot meg ta små pauser fra det vonde. I tillegg begynte det å vokse frem noe mellom hendene mine. Jeg ringte strikkehjelpen (Mamma) når jeg stod fast. Sønnen min lærte meg at jeg kan finne ALT jeg trenger av demonstrasjoner på YouTube. Og jaggu finnes det video av både hvordan du feller av og strikker vridd. 

 

Det finnes ikke magisk oppskrift eller YouTube-video for hvordan du begynner på nytt i livet, eller kommer gjennom en sorg. Men det finnes mange små ting du kan gjøre i dag, her og nå, som får deg gjennom den neste timen. 

 

Steg for steg. Maske for maske. Jeg som aldri hadde hatt tålmodighet til å strikke! Jeg har til og med utviklet tålmodighet til å tåle å rekke opp igjen og begynne på nytt. Jeg får ikke lenger hetta når jeg mister masker, jeg vet hvordan jeg kan hente dem opp igjen. 

 

Livet bringer nye sorger og nye gleder. 

Gode Eirik. Det er noen gensere siden, lille mann. ❤️

 

Her er artikkelen jeg lovet. Den ble delt med meg av et klokt menneske, og nå deler jeg videre. Jeg håper den kan være til inspirasjon for deg: 

https://lnkd.in/d47SQryr

 

 

 

GI HJERNEN FERIE!

 

Startskuddet har gått for fellesferien. Nå er det mange som skal skynde seg å kose seg, slappe av, koble ut og ha kvalitetstid. Hive ungene og bagasjen i bilen og komme seg av gårde, og stå og stampe i feriekø... Vri hjernen for å komme på noe kjekt - som alle vil like - for å skape ferieminner og et etterlengtet avbrekk fra korona-rutinen på hjemmekontor. 

 

Paradoksalt nok kan ferie kjennes stressende for mange, i alle fall i starten. Er du en av dem som trenger minst en uke på å få skuldrene til å senke seg, og få hodet til å tune seg inn på en mer behagelig alfafrekvens? 

 

Jeg har tre små tips til deg! 

 

Men først kan det være greit å forstå hva som faktisk foregår i den stressede hjernen.

 

Når vi har stått i stress over lengre tid, er hjernen vår litt "triggerhappy". Midt inne i hjernen vår, dypt under de tykke vindingene i cortex, ligger noen eldgamle strukturer som vi har felles med alle de andre dyrene, og som i praksis er alarmsystemet vårt. Her inne i amygdala går alarmen når noe er truende eller ubehagelig for oss, og så er det alle mann til pumpene med full aktivering i kroppen for "fight" eller "flight". Sånn får vi uante krefter i krisesituasjoner, og klarer å legge inn det ekstra giret til eksamen. Det er viktig og nyttig at vi har et slikt mobiliseringsapparat.

 

Det som imidlertid kan være slitsomt, er at når vi har stått i stress over lengre tid, så er hjernen vår ekstra årvåken og skanner stadig etter signaler på farer som må håndteres.  For eksempel kan det være at du merker at det stadig dukker opp tanker om det du ikke er helt fornøyd med hvordan du håndterte, det du ikke fikk ferdigstilt, eller det du vet venter når ferien er over. Slike tanker gir ikke akkurat godfølelsen. Tvert i mot aktiveres kroppen med stresshormoner slik at du kjenner deg rastløs og urolig, og også gjerne gjør ting som er med på å opprettholde årvåkenheten: Som for eksempel å stadig sjekke e-posten på mobilen. Som fort kan trigge kritiske kommentarer fra de du prøver å ha ferie sammen med. Som igjen trigger alarmen og irritabilitet. Og sånn går nu dagan... 

 

Når vi skal slappe av, er det viktig å gi oss selv lov til det. Hjelpe hjernen til å ta ferie. Det krever at vi har et bevisst forhold til tankene våre, og ikke lar alle tanker få lov til å kuppe oppmerksomheten uten å ta stilling til om dette er noe vi trenger å bruke tid på i ferien. 

 

Tanker kommer og går. Problemet når vi stresser er at vi engasjerer oss spesielt i grubletanker og bekymringstanker, fordi hjernen skanner etter akkurat den type faresignaler. Bekymringer er helt vanlig, og ikke farlig. Det som er viktig er at vi kan velge å legge dem fra oss når vi vil fokusere på noe annet. 

 

 

3 tips for å gi hjernen ferie: 

 

1) Vær bevisst hva du gir din oppmerksomhet. 

Her henter jeg fra Adrian Wells sin metakognitive terapiform. 

Når en grubletanke eller en bekymringstanke dukker opp, spør deg selv om det passer for deg å tenke på dette nå.

Er dette noe det er mulig å gjøre noe med, eller er det bare et "gnagsår"? Hvis det er noe du ikke kan løse, hva er da nytten av at du skal bruke ferien på å fokusere på det? 

Hvis det er noe du kan gjøre noe med, kan det vente til etter ferien, slik at du kan legge det på hylla til da?

Hvis du mener du vil ha nytte av å tenke mer på det i ferien, kan du da sette av et tidspunkt der det passer for deg å virkelig fokusere på dette, slik at det ikke forstyrrer det du ellers har planer om i dag? 

Hvis du ikke bare lar gruble- eller bekymringstanker kuppe oppmerksomheten din, så kan andre tanker få mulighet til å komme: Tenk på en ting du setter pris på i dag. En liten ting du er fornøyd med at du har gjort i dag. 

 

2) Gjør en enkel avslappingsøvelse.

Prøv dette:

Sett deg et sted der du kan sitte komfortabelt med bena i bakken og støtte for ryggen. 

Begynn med å kjenne etter kontakten mellom fotsålene og bakken. 

Når tankene begynner å surre, prøv å vennlig men bestemt vende fokuset ditt tilbake til følelsen av foten mot bakken. 

Når du virkelig kjenner kontakten mellom foten og bakken, kan du gradvis fokusere på neste kontaktpunkt oppover beina, for eksempel mellom lårene og setet du sitter på. La fokuset være der slik at du virkelig kjenner kontakten, og kan kjenne at lårene blir litt varme eller kjennes tunge. 

Flytt deretter fokus til kontakten mellom rumpa og setet...

Nedre del av ryggen mot rygglenet...

Øvre del av ryggen mot rygglenet...

Underarmen mot armlenet eller fanget ditt... 

 

3) Hold en hånd. 

Covid-19 har frarøvet oss noe av den fysiske kontakten som utløser det gode hormonet oksytocin, som motvirker stresshormoner  og forsterker sosiale bånd mellom oss. Hvis du er sammen med nærkontakter i ferien, er det gull om du kan ta en hånd, stor eller liten, og holde den i din. Kjenn på fingre som holder fast. Stryk på en varm håndbak. Se på de fine linjene i en håndflate. 

 

Og hvis du ikke har noen å holde i hånda i ferien, så husk at to av tre er ikke verst!! 

Ha en riktig god sommer!

 

 

 

 

 

DEN FØRSTE MILLIMETEREN 

 

Det krever energi å starte noe nytt. Men det kan gi energi, også. 

 

Årsakene til å gjøre en forandring kan være så ulike. Kanskje er det omstendigheter, kontekst, årsaker som ligger utenfor din kontroll. Eller kanskje er det noe som vokser frem innenfra.  Noen ganger er det først og fremst en bevegelse bort fra noe. Men det er først når du ser noe å bevege deg frem mot at det gir energi! 

 

Millimtr ble til gjennom store omveltninger, så nå er det en stor glede å endelig stå på startstreken! 

 

Etter 11 spennende og utviklende år i Bjørnson Organisasjonspsykologene, er det nå riktig å gjøre et jobbskifte. Jeg har hatt stor glede av å jobbe med dyktige kolleger, og det har gitt mening å bidra til god ledelse og gode arbeidsplasser. Jeg vet det bidrar til mestring, helse og trivsel for mange mennesker. Nå ønsker jeg imidlertid å igjen bruke mer tid på møtet med enkeltmennesket. Gå inn i det lille, store rommet: Samtaleterapi. 

 

Heldigvis skal jeg fortsatt være assosiert med Bjørnson, gjennom samarbeid om organisasjonspsykologiske tjenester. 

 

Hovedfokus i Millimtr vil likevel være å tilby sparring og støtte i viktige skritt i livet, og bidra til endring og vekst gjennom å se kraften i de første, små stegene. 

 

Livet er endring. 

Eller for å sitere en av mine favoritter, Nils-Fredrik Nielsen fra hans Tristesser i utvalg - II: "Stagnasjon er ikke noe videre" (Tog du 'an?) 

 

Jeg gleder meg til det som kommer!